Jeg hadde for kort tid siden en samtale med Budstikka ang AI, eller KI (kunstig intelligens), og bruk av dette i kunstens verden.
Dette er en teknologi som utvikler seg superraskt, og uansett hva vi måtte mene om det, så kommer vi ikke unna at det vil være en del av fremtiden og etter hvert hverdagen. Antagelig på måter vi fortsatt ikke har noen anelse om.
Selv har jeg følt det utfordrende, da det å lage bilder for meg har handlet veldig mye om prosessen og den personlige tilknytningen til det ferdige resultatet. Dette er vanskelig å overføre til AI men jeg har allikevel eksperimentert tidvis det siste året. Resultatene er fine, men jeg har ikke helt klart å kjenne på eierskap. Til tross for at jeg gjør en varierende mengde redigering i photoshop etter at grunnlaget er på plass.
Så vekkes en annen tankerekke hos meg. Må egentlig alt jeg lager ha dyp og personlig mening da? Må alt komme fra samme sted i meg, der hvor jeg i mange år har kjent at det er så fint å uttrykke seg i bilder?
Eller kan jeg lage kunst uten den vante "gamle" prosessen, og lage motiver som jeg mest av alt synes er fine å se på? Det er klart jeg kan det. Det er fortsatt meg som bringer de til liv:)
Dette med at utøvere av kunst burde holde seg til 1 stil/teknikk er jo det absolutt motsatte av hva kreativitet er. Det ser nok ryddigere ut for et publikum, - men jeg lager først og fremst bilder for meg selv. Fordi jeg synes det er gøy og en fin måte å uttrykke meg på i livet. Da bør jeg kanskje ikke legge begrensninger mtp utførelsen:)
Etter mange år med foto og fotobaserte konsepter har jeg også de siste årene gjort noe akrylmaling på lerret og små monoprint. At jeg utforsker flere måter å lage bilder på betyr ikke at jeg legger fra meg det opprinnelige. Det har bare forskjellige rom i meg og føles mer som en utvidelse av uttrykket mitt.
Med siste oppdatering av Midjourney fikk jeg ny giv til å benytte programmet igjen. Denne gangen falt det mer på plass. Jeg fant at å benytte gamle konsepter og ideer som utgangspunkt, -og gjennomføre redigeringsprosessen mer i tråd med tidligere arbeid, ga en stødigere følelse rundt resultatene.
